Kobber: Fysiologi
Egenskaper, produksjon og industriell bruk av kobber
Kobber (Cu) er et overgangsmetall med atomnummer 29. Cu har 29 isotoper, to stabile isotoper (63Cu og65Cu), og 27 radioisotoper. Den mest tallrike isotopen er63Cu som utgjør omtrent 69% av naturlig forekommende Cu. Cu har en ansiktssentrert kubisk krystallstruktur. Pure Cu er rødoransje i fargen, formbar og en god leder av varme og elektrisitet.
Cu er naturlig tilstede i jordskorpen og finnes i miljøet som et metall og i ulike mineraler (f.eks. kuritt og malakitt). Konsentrasjonene kan variere fra mindre enn 50 ppm til mer enn flere tusen ppm i enkelte områder. Mesteparten av utvunnet Cu kommer fra sulfidmalm. Både naturlige og menneskeskapte aktiviteter frigjør Cu i miljøet. Naturlige hendelser inkluderer vulkanutbrudd, vindblåst støv, skogbranner og råtnende vegetasjoner. Gruvedrift, fresing og metallproduksjon er vanlige menneskelige aktiviteter som slipper Cu ut i miljøet. Gjennomsnittlige Cu-konsentrasjoner i luft varierer fra 5 til 200 ng per kubikkmeter i landlige og urbane områder. Forbrenning av fossilt brensel er en stor bidragsyter til luftbåren Cu.
I 2013 var de største produsentene av Cu Chile, Kina, Peru, USA og Australia. Chile var toppprodusenten med en estimert produksjon på 5 700 000 tonn. Cu brukes i en rekke industrielle applikasjoner. Store bruksområder er i elektriske ledninger, rørleggerarbeid, taktekking og industrimaskiner. Cu er også kombinert med andre elementer som sink og tinn for å lage legeringene henholdsvis messing og bronse. Disse legeringene brukes i applikasjoner som krever et hardere materiale enn ren Cu.
