C101 og C102 er begge kobberlegeringer, og hovedforskjellen mellom dem ligger i deres kjemiske sammensetning og egenskaper:
C101 kobber:
C101 blir ofte referert til som "oksygenfritt elektronisk kobber" eller "OFE kobber."
Det er en kobberlegering med høy renhet med et minimum kobberinnhold på 99,99 %.
Denne legeringen er ekstremt ren og er praktisk talt fri for oksygeninnhold (vanligvis mindre enn 0.001 %).
C101 kobber er kjent for sin utmerkede elektriske ledningsevne, noe som gjør den ideell for elektriske og elektroniske applikasjoner.
Det brukes ofte i produksjon av elektriske ledninger, kabler og kontakter.
C102 kobber:
C102 blir ofte referert til som "fosforisert, deoksidert, lavt restfosforkobber" eller "DHP-kobber."
Det er en kobberlegering med et kobberinnhold på rundt 99,9 %.
C102-kobber inneholder en liten mengde fosfor (vanligvis rundt 0,02 % til 0,06 %) og er deoksidert, noe som betyr at det behandles for å fjerne oksygenforurensninger.
Tilsetningen av fosfor gjør C102 kobber mer motstandsdyktig mot korrosjon og oksidasjon sammenlignet med rent kobber.
C102 brukes ofte i applikasjoner der det kreves en balanse mellom elektrisk ledningsevne og korrosjonsmotstand, for eksempel rørleggerkomponenter, varmevekslere og noen elektriske kontakter.
Oppsummert er den primære forskjellen mellom C101 og C102 kobber deres renhet og sammensetning. C101 er ekstremt ren og brukes til applikasjoner som krever høyest elektrisk ledningsevne, mens C102 inneholder en liten mengde fosfor og gir forbedret korrosjonsmotstand sammen med god elektrisk ledningsevne. Valget mellom de to avhenger av de spesifikke kravene til applikasjonen.
